annettsvendsen

HVOR BLE SISTE KAPITTEL AV?

  • PUBLISERT: 04.02.2017, 19:35
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • Nytt år, nye muligheter; er det ikke det de sier?
    - eller altså, allerede starten på måned nummer to har begynt, men nytt år er det jo likevel og nye muligheter er det vel jevnt og trutt å finne.
         - uansett

    For øyeblikket sitter jeg godt plantet ned i sofaen, så alt for godt plantet ned i sofaen. Jeg koser meg glugg med lussekattene som aldri ble smakt på i 2016, og varmer meg med den alt for gode teen kjøpt fra New Zealand. 

    New Zealand, det niende og avsluttende kapittelet fra reisen, hvor ble det av? 

     

    Noen ting blir ikke alltid som man håper på, i det siste kapittelet av reisen var det nettopp dette som var tilfellet. Det betyr ikke at det siste kapittelet ikke var bra, for det var det, så absolutt! Det var ti dager langt langt fra hjemme, fylt opp med nye opplevelsesrike minner. En massiv blanding av blant annet gode, sårbare, spontane, vonde, adrenalinfylte, vidunderlige og råbra opplevelser. 

    Ubevisst, men også litt bevisst la jeg vekk telefonen. En sammenheng og blanding av at det ikke var noe tilgang på nett (hehe), men også det at jeg virkelig ville prøve å bruke all tid på å gjøre siste delen av reisen så minnerik som overhode mulig. Jeg kan ikke huske sist jeg ladet telefonen så sjeldent, ikke rart når jeg knapt tittet på skjermen. 
    Jeg skal ikke legge skjul på at jeg, som de fleste andre mennesker, ønsker å fremheve det beste når det gjelder diverse, noe som spesielt er gjennomgående på sosiale medier. Det å legge ut de fineste bildene på instagram, eller sende på snapchat av hvor mye fab man ser rundt om på disse drømmereisene. Det ble jo så klart en stor del av reisen vår, det å legge ut og dokumentere alt det flotte fra tur. Det var det jeg likte så vanvittig godt med de ti dagene på New Zealand, det å faktisk ikke bruke tid og krefter på nettopp dette. Ikke noe stress med å stoppe opp et måltid eller en svømmetur for å dokumentere, ikke minst det å måtte bruke ekstra tid for å prestere å få frem den rette vinkelen og beste utsnitt av dette nydelige måltidet, eller denne forfriskende svømmeturen. Det var godt å legge fra seg dette, bare virkelig bruke tiden på alt annet, som å nyte hvert sekundet.
    Jeg sier ikke at man ikke skal bruke tid på å ta bilder, men kanskje prøve å legge fra seg litt det presset om å fremstille alt så vanvittig perfekt. Selv vet jeg hvor selvkritisk jeg er, ikke bare bare, i tillegg til at det er så gjennomgående av dagens samfunn, å være det udefinerbare ''perfekte'' menneske. 

    New Zealand var virkelig bra! Jeg føler jeg sitter igjen med en virkelig god følelse, av å gjøre det beste ut av mulighetene som var, og det å være fornøyd! Jeg fikk igjen oppleve mye ubeskrivelig bra. Vi leide igjen bil som var hjemmet vårt i sju hele netter og dager, denne gangen en ganske så mye mindre en. Det ble en ganske så intim uke med andre ord, haha. Vi kjørte lange strekninger, fikk med oss masse masse fin natur. Leide brett og akte i de nydeligste og stoore sanddynene på nordspissen. Fine gåturer og lunsjer ute. En rekke besøk på ulike campingplasser, der det endelig var muligheter for å lage seg <3 kaffee <3.

    Det som sitter best igjen fra dagene på NZ, er da jeg, sjokkerende nok, søren meg hoppet i strikk, bungy jump!! Det skal sies at jeg virkelig ikke hadde store valget om å si nei haha. Et nei var ikke lov å komme med ifølge Markus. Han skrev nå på all informasjon og fikset det meste, da gjenstod det bare å skrive under. Gjort var gjort, og før jeg visste ord av det stod jeg på kanten som første mann ut. Fyy så redd jeg var, men det viktigste var, jeg gjorde det faen meg! Jenta som har den verste høydeskrekken, jeg gjorde det! 

    New Zealand var virkelig bra, på godt og vondt. I det siste kapittelet av turen lærte jeg så ufattelig mye om meg selv, og jeg følte jeg fikk åpnet øyene mine og fikk sett sider på helt nye måter. 
    Hele turen oppsummert har vært helt uforglemmelig, det er en tur jeg aldri kommer til å glemme, og jeg vil alltid kunne se tilbake på alt det utrolig jeg har fått oppleve!
     



     

    Jeg er så takknemlig for alt, ikke minst stolt av meg selv for at jeg turte å satse. For en ubeskrivelig og magisk reise! 

    - a s 

  • PUBLISERT: 04.02.2017, 19:35
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • 0 KOMMENTARER
  • S A M O A

  • PUBLISERT: 06.12.2016, 05:23
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016

  •  


    Utrolig at vi allerede har tilbrakt to hele uker på herlige Samoa, og at om bare rett over en uke befinner vi oss på Gardermoen, hjemme i kjølige Norge! 

    Disse fjorten opplevelsesrike dagene her på Samoa har vært alt fra magiske, gøyale, late, inntrykksrike, varme og nydelige! Skal nok innrømme at dette magiske stedet har kanskje blitt tatt en smule forgitt, men også satt pris på til det fulle. Vi går mot slutten, og kroppen begynner å kjenner på at det har blitt mye inntrykk å fordøye. Samtidig gleder man seg kanskje også litt til å komme hjem til familie og venner. Ikke skal vi glemme at vi har en uke i New Zealand fremfor oss, og vi gleder oss masse!

    Vi har fått oppleve de nydeligste plasser ute på disse to frodige lavaøyene. Samoa er faktisk en fellesbetegnelse for øyene Savaii og Upolu. To av de mest frodigste plassene jeg noen sinne har sett, fantastisk natur! 
     


     


    - S A V A I I -


    Da vi ankom den lille flyplassen i Apia (øyen Upolu), ble vi møtt av et morsomt musikkcrew i disse herlige fargerike skjortene. Fem muntre menn spilte kulturrik musikk samtidig som vi stod å ventet på bagasjen. Ingen tvil om at denne plassen hadde mye kulturelt å by på. Vi kom oss på fergen over til den andre øyen Savaii, der vi tilbrakte de neste fire nettene. 

    Vi satte oss på en buss, ikke visste vi verken hvor vi skulle eller hvor vi befant oss på denne øyen. Markus hadde heldigvis fått med seg et forenklet kart, så med litt hjelp fra lokale og gambling kom vi oss trolig frem. Vi bodde på denne lille plassen av et paradis kalt ??Lauiula Beach Fales??, ikke for  å glemme at vi bodde i disse morsomme bungalowene. Det var vel mesteparten av grunnen til at vi beveget oss over til øyen Savaii, for å få muligheten til å bo i bungalower for en billigere penge.

    Hytten til Markus og meg hadde muligheter for både innesoving og utesoving, ble fort enige om at det var tingen! Her snakker vi å bo på stranden, rett ved vannkanten og utsikt over det fine blå havet, elsket det! 
    Bungalowene ble drevet at tre til fire snille damer, inkludert en mann som kom som nattevakt da damene dro hjem. Disse damene ordnet herlig frokost og super middag til oss hver dag, noe som var inkludert i prisen. 

     


     


     


     


     


     


     


     


     



    Den første natten kom litt overraskende på, det ble nemlig en heidundranes storm midt på svarte natten. Opp måtte vi å få ned disse veggene laget av palmeblader, det holdt utrolig nok regnet utenfor. Lyn og torden om hverandre, ikke for å glemme da det toppet seg med det største lynedslaget av de alle, trodde nesten på et punkt at hele bula skulle rase sammen, haha. Det gikk nå over og vi fikk sovet til slutt. Vi våknet til regn første dagen, litt hjelpeløse følte vi oss da det faktisk var spådd regn hver eneste dag i løpet av de fjorten dagene, men solen kom heldigvis frem utover dagen. Nydelig strandvær hadde vi resten av oppholdet! 

    Markus og jeg våknet en natt av at noen menn hentet båten som lå rett ved bungalowen våres. De ble borte ute på det mørke havet, og senere så vi disse lysene som blinket sakte av og på på vannet. Vi skjønte ikke hva de drev med, helt til vi spurte nattevakten. Her er det nemlig vanligst å fiske om natten. De lokker til seg fisken med lommelykter og bruker spyd til jakte dem ned med. Et par timer senere så vi de kom opp med disse haugene av fisk, stablet på spydene, herlig! Vi testet denne type båten de bruker her nede noen dager senere, og wow så vanskelig det var å holde seg både i båten og rett på vannet uten å dette uti. Gøy var det å få prøve en slik artig type båt!

     


     



    Bussene her nede er virkelig noe for seg selv. De er bygget store av tykke treplanker, pimpet og fjonget opp med fargerik lakk og bling innvendig. I tillegg spiller de vanvittig høy musikk, som en massiv konsert på hjul, haha. Det beste er at de spiller amerikanske sanger remixet om til denne type kulturelle og sambaaktige musikken, morsomt!

    Vi fikk tatt buss til blant annet butikken og sentrum et par ganger, litt mellommåltider og vann måtte vi ha. Ellers var vi på vei ut på utflukt den ene dagen, men det ble helt umulig med dette bussopplegget her nede. Etter å ha sittet nærmere en time i buss hoppet vi av for å bytte, vi begynte sakte men sikkert å bevege oss etter at den stod stille i en halvtime, og videre ble det heller ikke lettere. To damer hadde nemlig for seg at de skulle handle samtidig som de satt på bussen. Opptil flere handlelister ble gitt til menn som hoppet inn og ut av bussen hver tiende meter for å kjøpe med noe til disse damene, samtidig som alle oss andre måtte sitte og vente. Vi orket ikke mer til slutt, hoppet heller av og ruslet hjemover. Det er det kjipe med buss her på Samoa, her er det ingen tider, hyggelig er det å ta hensyn til alles ønsker, men slitsom er det også når tidsrammene flyter og virkelig ikke har aning om når man kommer frem. 

     


     


    Selvom vi ikke var så mye på farten disse fire dagene, var dagene allikevel tipp topp! Vi fikk noen herlige stranddager, ikke for mye sol og heller ikke for lite. Vi fikk tatt disse morsomme bussene på øya, en lokal og spennende opplevelse i seg selv, i tillegg til at vi fikk blitt litt kjent med de lokale. Toppen av hele oppholdet på Savaii må være bostedet vi kapret oss. Det å kunne sovne til den utroligste sjernehimmel og våkne til soloppgang var ubeskrivelig! En opplevelse jeg aldri ville vært foruten!
     


     


     


     


     



    - U P O L U - 


    Vi kom oss helskinnet tilbake til Upolu, søndag formiddag med fergen. Vi skulle nemlig bo i Apia, hovedstaden til disse to øyene, de siste ti dagene av oppholdet. Første inntrykket av Apia var ganske så overraskende. Meget lite mennesker å se i gatene, generelt lite tegn til liv noe som helst sted i nærområdet, et skeptisk og dødt førsteinntrykk med andre ord. Vi fikk handlet litt på den ene matbutikken som var åpen, en enkelt og dyr taco ble det til middag. Resten av søndagen ble tilbrakt på rommene våre, der vi ble sittende med kaffe og kortspill.
    Skepsisen tok litt overhånd da kvelden nærmet seg. Bostedet vi hadde booket var stort, enorme rom som virket litt tomme og ærlig litt skumle. I tillegg var rommene plassert i dette store bygget som virket forlatt og alt for stille. Hjemlengselen begynte å strømme sakte men sikkert på, og en liten reddhare av en Annett slet litt med å få sove. Øynene lukket seg heldigvis til slutt og en god natt ble det likevel. 

     


     


     



    - PAPASEEA SLINDING ROCKS -


    Vår første lille utflukt i løpet av turen. Ettersom vi fikk bilen rundt 14:00, bestemte vi oss for å ikke sette kursen med flere timer i bil fremfor oss. Det ble en kort kjøretur litt lengre opp i høyden, morsomme naturskapte vannsklier lå fremfor oss. Skal ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk i starten, man ante jo ikke om det var stener eller andre ting som kunne skrape deg opp under vannet. Det hjalp da vi hadde kommet oss igjennom den første skeptiske runden, og forsikret oss om at alt bare var velstand. Utrolig hvor fort det gikk! Så mye kontroll hadde man vel egentlig heller ikke, så man krysset fingrene og håpet på det beste før man bega seg ut på disse skliene. Ble både hopping og sklier i en kort times tid før snuten vente hjemover. Gøy hvordan man kan finne slike naturskapte morsomheter, tipp topp!



     


     


     


     


     


     

    - PIULA CAVE POOL -

    Morsom liten tur ble det til den kjente ferskvannshulen. Ingen kontakt med havet, kun skap av naturen og en av de få stedene man kan bade i ferskvann som ikke er basseng. Kjempefin beliggenhet der det lå rett nede kysten, så og si rett ved vannet, bare en liten vegg av sten imellom. Det var bygget ut en kjempefin terrasse som man kunne sette seg ned og nyte kysten ved. I tillegg var det plenty av disse enkle bungalowene som man kunne legge seg ned på. Disse finner du så og si overtalt på øyene, er som de lokale må ha muligheten til å stoppe hver tiende meter for å slappe av og legge seg nedpå :))))

     


     


     


     


     


     

    - LALOMANU BEACH -

    Før vi dro ut på denne reisen fikk jeg anbefalt å bo i bungalower, det var på Lalomanu vi fikk anbefalt og sjekket ut først. Dessverre var det litt for dyrt for vår del, men den kjente og nydelige stranden måtte vi så klart få med oss. Hvit sand og helt klart vann, slik vi liker det! Her ble det tilbrakt æ gode og lange solstrekk fordelt på to dager, måtte så klart innom en ekstra gang med tanke på at det var så fint! Ganske så langt å kjøre, ettersom det ligger helt helt sørvest, men absolutt verdt turen. De kuleste turkise bungalower er å finne der, og virket som en veldig bra plass å bo på!

     


     


     

    - TO SUA OCEAN TRENCH - 

    Dette er vel kanskje en av de største grunnene til at Samoa var et alternativ til reisen. Flere steder på nettet hadde jeg sett de utroligste bilder av denne herlige plassen, og om øyen hadde så mye fint å by på, ja så måtte vi jo bare komme oss over til Samoa, haha.
    Det var vel den dyreste attraksjonen vi betalte for, men tenker at det er grunnet fordi det er så kjent. Vi kommer til denne store nydelige hagen, med utsikt over kysten, kjempefint! Midt i denne hagen befinner det seg et inngjerdet gigantisk hull, det beryktede ??To Sua Ocean Trench??. Et dypt dypt hull som kan minnes om et basseng, bare skapt av naturen. Det var ganske så mange turister å finne i dette bassenget, så de første timene tok vi oss heller en rundtur rundt i hagen og sjekket litt ut. Vi gikk en tur ned til kysten, tok oss en dukkert og stekte kroppen litt. Den store mengden med turister forsvant og vi fikk badet i dette bassenget nesten helt alene. Utrolig igjen hvor mye kult naturen kan skape. Det å bade i dette gigantiske hullet og se opp til overflaten, morsomt! Vi badet litt og svømte ut og igjennom til havet på andre siden, det var nemlig mulighet til å svømme igjennom. En tipp topp utflukt! 

     


     


     


     


     


     


     


     



     

    - SOPOAGA WATERFALL - 

    Vi møter på en hyggelig dame som tar oss med inn i denne store hagen, en sjarmerende og stor hage. Hun ba oss ta oss god tid til å se oss rundt og skulle bare spørre om det var noe. Det var vel da vi ankom denne nydelige plassen at jeg innså hva virkelig fin natur var, for et fossefall! Litt innover i hagen kommer vi til denne gigantiske åpne plassen hvor Sopoaga Waterfall lyser opp! Man kunne bli sittende i evigheter å se denne lange lange fallet renne, nesten så man ble litt svimmel av den store åpne plassen, fantastisk!

    Samtidig som guttene drev å fløy drone kom damen igjen og satt seg ned for å prate litt med Ingvild og meg. Hun fortalte oss om tradisjonell mat og ga oss muligheten til å smake på ??maeay apple??, et annerledes men samtidig likt eple som vi kjenner hjemmefra. Etter vi hadde sett oss rundt fikk vi denne herlige omvisningen av alle mulige arter det grodde frem i hagen. Alt fra søtpotet, ulike rotgrønnsaker, epler, ingefær og ananas. Hun ga oss i tillegg en demonstrasjon av hvordan de bruker kokosnøtten her hjemme. Det helt ytterste skallet blir brukt som ved, deretter slår de kokosnøtten (den kjente runde brune) i to, drikker saften, skraper ut kjøttet og deretter presser det til en god kokoskrem. Utrolig hvor mye man kan få ut av en slik nøtt altså! En herlig og morsom opplevelse.

     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


    - TOGITOGIA WATERFALL -


    Vi tok oss turen innom dette herlige lille fossefallet på vei hjem fra Sopoaga Waterfall. Togitogia befinner seg i nasjonalparken, gjemt bak en liten gåtur i skog og mark med andre ord. Det er et slags dobbelt fossefall, ikke så høyt heller, så her ble det mye hopping. Både stuping, salto og hopp, toppers! Varmt vann og hjelper så klart også alltid når solen står på og varmer kroppen litt ekstra godt. Presterte å legge fra meg yndlingstskjorten på taket av bilen, så den fløy vel av et eller annet sted på vei hjem, haha. Savner?n!

     




    Det som overrasket meg mest ved disse to øyene er naturen, wooow sier jeg bare! Det er det frodigste landskapet jeg noen sinne har sett, grønt så langt øyet kan se! Ikke for å glemme palmer, jeg har aldri sett så mange palmer på en og samme gang før. Ubeskrivelig følelse å få se flere utsiktspunkt, og bare det å kjøre rundt på både Upolu og Savaii har vært magisk. Jeg tror at hele grunnen til at Samoa er så flott og frodig den dag i dag er pga. at øyene enda ikke er bitt av turistbasillen, noe jeg liker! Tror det bare er spørsmål om et par år før frodigheten byttes ut med større hoteller, krysser fingrene for at det ikke skjer! 

     


     


     


    Man merker de generelt også er veldig opptatt av natur og at det skal se fint ut, hagene her er absolutt noe for seg selv. Så velstelte og flotte, ordnet til med flotte bed og nydelige blomster. Gressplenene her er konstant nystriglet, ikke rart når de stadig går rundt med kantklippere. Det er nemlig det de bruker for å klippet gresset her nede, morsomt. Ikke bare hagene er ordnet, men også gatelangs. Nydelig plantet og ordnet til ved alle veier og steder man befinner seg, virker som det er det de er mest opptatt av her nede. Fargene gult, vinrødt og grønt går ofte igjen her nede på planter og busker.

    I hagene finner du ofte blant annet hester, høner, kyllinger og minigriser, virker som dette er de vanligste husdyrene å ha her nede. Stadig å finne noen griser eller kyllinger som løper rundt, noe man må passe på ekstra her nede, så man ikke finner de flate under dekket. 

    Man merker de generelt også er veldig opptatt av natur og at det skal se fint ut, hagene her er absolutt noe for seg selv. Så velstelte og flotte, ordnet til med flotte bed og nydelige blomster. Gressplenene her er konstant nystriglet, ikke rart når de stadig går rundt med kantklippere. Det er nemlig det de bruker for å klippet gresset her nede, morsomt. Ikke bare hagene er ordnet, men også gatelangs. Nydelig plantet og ordnet til ved alle veier og steder man befinner seg, virker som det er det de er mest opptatt av her nede. Fargene gult, vinrødt og grønt går ofte igjen her nede på planter og busker. 

    I hagene finner du ofte blant annet hester, høner, kyllinger og minigriser, virker som dette er de vanligste husdyrene å ha her nede. Stadig å finne noen griser eller kyllinger som løper rundt, noe man må passe på ekstra her nede, så man ikke finner de flate under dekket. 


     


    Kirker finner du mange av her på Samoa, noe som de også er veldig opptatt av. Tro er viktig, derav er søndagen meget hellig her nede. Nesten påbudt er det å bli observert i kirken på søndagene. Veldig kjent er det også å bli med på en slik gudstjeneste for turister, for å se de store korene som synger for full hals. Vi diskuterte om vi skulle gå en søndag for å se, men det ble dessverre ikke noe av.
    Noe som også er vanlig her nede er å gravlegge familiemedlemmer i egen hage. Du ser store tilgjorte graver gjerdet rundt i flesteparten av private hager her. Stadig ordnet til med blomster og pynt, også med store gravstøtter, skal gjøres ordentlig.

     


     

    Matbutikkene her nede er generelt veldig bra, du finner det du måtte trenge som turist og våres matvaner. Prisene her nede er litt rart fordelt, men tror det har noe med importvarer å gjøre. Det har gått i litt forskjellig av boksemat her nede, kombinert med ofte gulrot, pasta og med kylling eller kjøttdeig. Vi ble fort tilvante og måltidene her nede har egentlig vært genrelt veldig bra. Søtsaker og snacks er godt vant her nede, farlig billig, noe som dessverre er godt synlig på befolkningen. Genrelt ikke bare større mennesker her nede, men ofte farlig store, mange sliter med overvekt, noe som er litt trist å se. Blir ofte sånn når godterier er billigere enn frukt og grønt. Grønnsaker og frukt på butikkene er grisedyrt, om du skal handle frukt eller grønt er de store markedene alle tiders. Det ble daglig turer på det store markedet rett utenfor bostedet vårt. Her er det vanlig med store store tak bygget over mange titalls båser. Her selges det menger med ulik frukt og grønt, tobakk og masse annet juggel, tipp topp.
    Vi satte vårt elsk på ananasen og stjernefrukt her nede, bananer gikk det også mye i. 

    Etter at vi fikk kokosnøtt til frokost hver dag på Lauiula og ikke minst etter omvisningen om hvordan de bearbeider kokosnøtten her, satt vi vårt elsk på kokosnøtten og måtte så klart få tak i noen. Hele ti stk. for fem tala skaffet Markus og jeg oss på markedet og siden den gang ble det kokos til frokost, lunsj, middag og kos! Vi kjøpte denne skarpe skjeen som vi skrapte ut massen med, fersk kokos er tingen! Det ble nå litt mye etterhvert, og tok hintet da magen begynte å si ifra, haha.
     


     


     


     

     

    Vi leverte bilen på mandagen som var, trist med tanke på at mulighetene for å finne på noe minket. Likevel begynte oppholdet på Upolu å ta slutt, så noe fikk vi heldigvis fylt dagene frem til i dag. Mandagen fikk vi også tatt oss en tur bort til en botanisk hage, opprettet etter grunnleggeren av Samoa ??Robert Louis Stevenson??. Det ble en ganske så tung og bratt gåtur opp til høyden der kisten hans var plassert. En bra treningsøkt og en skikkelig svettetur ble det, med herlig utsikt på toppen. 

    Tirsdagen fylte vi opp med en kulturell omvisning. Et gratis opplegg der vi fikk se kjente kulturelle metoder av blant annet trykk og mønster, ulike ting de formet ut av tre og sist men ikke minst den kulturelle metoden for tatovering. Utrolig at trykkmetoden startet med den indre delen av barken på et tre som de via pressing, skraping og tørking, fikk frem et slags papirlignende stoff. På dette stoffet viste de også hvordan de skar ut og trykket på mønster, alt av gjenstander kun brukt fra naturen. 

    Det som sjokkerte meg mest var metoden de bruker for å tatovere her nede. Det utføres ved at det er en som slår manuelt med en taggete ende, først dyppet i blekk, deretter på huden. Det er kun et kulturelt mønster som påføres på kroppen med denne metoden. Guiden vår, som faktisk hadde denne tatoveringen, sa det var det verste han noen gang hadde påført kroppen. Det kjente mønsteret på mennene er delt opp i tolv seksjoner, fra hoftene og ned, avsluttende med en liten rundt navelen. Dette mønsteret beskriver mot, styrke og ansvaret av å beskytte. Kvinnene har et annet mønster kun på lårene, som betyr at de skal bli beskyttet og tatt vare på. Det handler først og fremst om respekt. Ikke bare tar man dette mønsteret for seg selv, men på vegne av hele familien. Familiemedlemmer fraråder deg faktisk til å gjøre dette. For om man velger å trekke seg og ikke fullføre ritualet, er det ikke bare en selv som blir sett ned på, men også hele slekten din. Det er faktisk hele familien som går sammen om å betale prisen på tatoveringen, en pris på rundt 5000 norske kroner. Blod og hoven kropp lå foran oss, må ærlig innrømme at det så alt annet enn godt ut, ikke rart det er mindre enn 10% av befolkningen som har dette på kroppen!

    De avsluttet med herlig sang og dans, en herlig og morsom opplevelse! 
    Resten av oppholdet har vi egentlig bare slappet av og forberedt oss på neste og siste stopp! 
     


     


     


     

     

    Oppholdet på Upolu har vært meget bra det også, kanskje hakket bedre enn Savaii ettersom vi hadde bil, gjorde at vi fikk med oss masse fint å se!
    Generelt har oppholdet på Samoa vært veldig veldig bra! Det er en utrolig sjarmerende og fin plass, herlig frodig natur som man nesten bare kan bli sittende å se på i evigheter. Det jeg liker med Samoa er at plassen heldigvis ikke tatt over av turisme. Ja, man betaler for å se de fleste attraksjoner, og det er flere resort her, men det er så lite å se av det at det ikke legges merke til. Det fine er også at det kulturelle fortsatt er godt bevart, og at de ikke har omlagt livet sitt for turister, det liker man! Menneskene her er utrolig hyggelige, hjelpsomme og morsomme folk. Overraskende er de gode i engelsk her, trolig kommer det nok av det som virket som et godt samarbeid med New Zealand og Australia. 

    Kroppen har fått svidd seg, strandlivet og stekende varme er over for denne gang! Vi setter kursen mot siste stopp, utrolig og rart på samme tid at vi faktisk begynner å nærme oss slutten. Vi gleder oss masse til å få oppleve New Zealand! 
     


     


     


    - a s

  • PUBLISERT: 06.12.2016, 05:23
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • 1 KOMMENTARER
  • ET NYTT KAPITTEL RUNDES AV

  • PUBLISERT: 21.11.2016, 14:00
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • Uvirkelig at vi i dette øyeblikk runder vi av kapittelet om Australia, siste natt i dette fantastiske landet inntar om bare kort stund.

    Disse tre og en halv ukene har gått uvirkelig fort her i flotte Australia, og jeg setter utrolig pris på alt det utrolige jeg har fått oppleve! Vi har fått med oss flotte storbyer som blant annet Sydney og Brisbane, morsome hippiebyen Byron Bay, solparadiset Gold Coast, Surfers Paradise og ikke minst alle andre plasser vi har vært igjennom videre oppover mot Cairns!

    Jeg har fått sett, klappet og holdt de fineste dyrene kenguru og koalabjørn! Ikke minst har vi fått sett det utroligste helt egne livet ute i det store blå havet, morsomme fisk, hai og havskilpadde!

    Vi har bodd et enklere liv i en Toyota av en campervan, kjørene igjennom utrolige nasjonalparker,, byer, ekstrem varme av en temperatur og slått oss til ro på campingplasser østkysten på langs.

    Vi har kjørt og sovet på stranden på verdens største sandøy!

    Utrolig mye moro har vi vært igjennom iløpet av kort tid, ikke bare Australia, men også ikke for å glemme resten av turen vi har vært så heldig å vært igjennom! Det har vært oppturer og nedturer, men helhetlig vanvittig bra! Kort og godt er jeg utrolig fornøyd, og opplevelser fra dette nydelig landet vil jeg huske i lang lang tid.

    Som sagt er dette da siste kvelden vi har her i Australia, ærlig gjør det litt vondt i sjela, for dette landet har så mye bra å by på.

    I morgen drar vi til selveste Samoa, en øy som befinner seg ute i Stillehavet. Her blir vi å oppleve nye spennende ting i to hele uker, strandlivet og pensjonisttilværelsen, here we come!!

    Internett har jeg skjønt at det ikke blir så mye å finne på denne øya, så blogg får gå som det går. Etter disse to ukene farer vi videre til New Zealand, spennende spennende!

    Takk for meg nydelige Australia, måtte vi igjen ses snart i fremtiden!!

    God natt fra Cairns

    Blogges når jeg blogge kan

    - a s

  • PUBLISERT: 21.11.2016, 14:00
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • 1 KOMMENTARER
  • GREAT BARRIER REEF

  • PUBLISERT: 20.11.2016, 12:40
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • Allerede søndag og mye har skjedd på kort tid! Om onsdagskvelden (16.11.16), ankom vi siste stopp, Cairns. Etter en kjøretur på ganske så mange timer sammenlagt, var vi endelig fremme. Vi rakk ikke stort annet en å innta campingplassen, lage middag og deretter ta kvelden.

    Torsdag (17.11.16), måtte vi ta farvel med den beryktede Campervanen. Sytten dager i bil ble ei litta påkjenning for oss alle de siste dagene. Det gikk overraskende bra, men sytten dager skal man innrømme at var mer enn nok. Det å henge, men også ikke minst å bo oppå hverandre 24/7 skapte både god og dårlig stemning, noe man nesten må regne med, men vi greide nå å fikse opp i irritasjon og uavklarte ting, så en god avsluttning på campervanlivet ble det absolutt. Vi vasket oss ut av bilen og fikk en nydelig varm dag i Cairns. Vi dro innom dykkesjappen for å prøve ut dykkerutstyr til helgens båttur. Vi har nemlig vært og bodd tre dager ute på det åpne hav, og sett det utroligste under vann. Natt til fredag tilbrakte vi via airbnb og før kvelden ble det ingen andre ringere enn taco til middag!

    F R E D A G (18.11.16)

    I dag ringte klokken allerede 05:15, slumring var noe den trøtte kroppen viet livet sitt til. Gud så godt det var å endelig sove i en ordentlig og god seng! Opp og hopp, en god og mektig frokost proppen kroppen full før vi ble plukket opp av dykkerteamet klokken 0615. Jeg hadde grugledet meg til denne avsluttende turen på Australia ganske så mye, men startet det hele med å prøve å se så mye fem jeg kunne til denne opplevelsen. Dykking er så klart gøy, men som jeg har nevnt tidligere, så hadde jeg ikke så veldig god opplevelse av nettopp dette da jeg tok dykkerlappen hjemme i Norge.

    Etter oppmøte med alle som skulle være med denne helgen, ble vi fraktet ut til båten vi skal bo og være på de neste tre dagene. Fort igang dro vi utover mot det åpne hav. Etter en god del informasjon fikk vi påpekt at om man tidligere hadde vært sjøsjuk eller om man ikke visste man kunne bli det ‘’then take a seesicknespill’’! Jeg har aldri vært på en slik båt som vi befinner oss på nå, så jeg ante ingen fred og fare. Det resulterte i at jeg faktisk enkelt og greit ble forferdelig dårlig. Menger oppkast, og uvelhet i de fire timer med massive bølger vi måtte over og forbi, før vi slo båten til ro her ute ved Great Barrier Reef. Det gikk nå over, men etter å ha sittet uvel på dekk disse timene kan du jo tenke deg hvor solbrent jeg ble haha. En skikkelig Rudolf har jeg nå blitt og en ganske så tung start på denne helgen ute på det åpne hav for frøken Svendsen.

    Tre dykk ble det i dag, egentlig fire, men valgte å stå over det siste. De tre første dykkene var så gjevne som 07:30, 11:00 og 15:30 (alle i dagslys) og siste 19:30 (nattdykk). Mellom dykkene er vi så heldige og får god mat av flinke Elena. Allerede på første dykket så Markus og jeg hai, av typen Blacktip Reef Shark, den var rundt en meter lang, mulig en og en halv. På andre dykk ikke å så mye spesielt, men vi fikk jo sett masse morsomme og fine fisketyper. Ikke minst har vi jo også sett de fine korallrevene som er her av Great Barrier Reef. Toppen av kransekaken var på dykk tre da vi så hele tre skilpadder, kan tro vi to ble glade. Målet har vært å se en havskilpadde og nå fikk vi endelig sett det herlige dyret. Vi fikk kommet helt innpå, klappet den på ryggen og sett den spise. I tillegg så vi en som var å svømte opp etter luft, utrolig at de kan holde pusten i hele tjue min og ikke minst kan de bli hele 200 år!! Utrolig at det i det hele tatt er mulig.

    Grunnen til at jeg ikke valgte å bli med på nattdykket er fordi jeg rett og slett ikke føler meg trygg nok, under vann og bek mørkt, kun med en lommelykt i hånden fristet ikke stort. Så jeg har sett på film imens de andre var å dykket en kort tur. Begynte på filmen ‘’Finding Dorry’’, oppfølgeren til ‘’Finding Nemo’’. Morsomt å se den animerte filmen av fiskelivet i korallrevene, man kan liksom se det litt for seg på samme måte når vi er å dykker, at man ser for seg at de har et oppegående liv eller hva man skal si, haha.

    Vi ble sittende litt oppe i kveld og minglet litt med noen av den andre på denne turen. Blant annet har vi blitt godt kjent med en tysk gutt som heter Jacob, bor nå en kort periode i Australia og jobber for å tjene opp penger til reise. I tillegg til Victoria som er fra Hong Kong men bor nå i Sydney der hun jobber som advokat, utrolig hyggelige mennesker. Snakket også med noen flere som kom og gikk, veldig hyggelige mennsker her. Crewet som jobber her også er veldig ålreite. Formen har blitt mye mye bedre, så tror og håper dette blir en bra helg!

    L Ø R D A G (19.11.16)

    Vi våket til stemmen og banking på døren av Martin (ene instruktøren) allerede klokken 06:45. Vi bor i slike små rom, køyesenger. Med tanke på at båten gynger og overkøyen er en smule utrygg sov både jeg og Markus i underkøyen, litt trangt, men siden vi var så trøtte etter dykkene sovnet vi begge på et blunk. Ble en liten brefing (rute og info om dykkeområde) ganske så fort vi var ute av rommene, deretter på med badetøy og videre med våtdrakt og resten av dykkerutstyret. Ble et dykk på litt over en halvtime, skilpadder og morsomme fisker ble å spotte i det spennende livet under vann. God frokost hadde Elena fikset til oss, så glade og fornøyde etter første dykk var vi! Tiden går enormt fort her på båten, om det ikke er dykk så er det mat, og om det ikke er mat ja så er det dykk haha. Likevel får vi litt tid til å slappe av og hygge oss mellom slagene, tipp topp!

    Dykkingen kommer seg veldig og blir lettere og lette for hver gang. Hadde litt mye vekt på i begynnelsen, men tok av en del, så nå får jeg tatt det ordentlig med ro, fremfor å jobbe med å hode meg på ulike høyder. Skilpadder er å spotte ofte nå, moro! Ellers har vi sett den kjente klovnefisken nemo, og hans blå venn Dorry, men også noen av de andre fra disneyfilmen. Utenom kjente fisk ser man også mye annet, morsomme mønstre, farger og størrelser. Vi fikk med oss en gigantisk fisk, altså den var som en helt vanlig fisk bare enorm, sikkert en meter i lengde, skilte seg ganske så ut blant de små fiskene surrende rundt seg. Vi har forflyttet oss litt lenger nordover ved korallrevene, nye steder å utforske. Var blant annet noen tuneller man fikk svømt igjennom, tette, men virkelig idylliske. Vi fikk med oss en gigantisk musling, den var dessverre lukket igjen, men utrolig hvor stor den var!

    Formen har vært mye bedre her idag, litt hodepine, men ellers supert! Hyggelige folk omkring og god stemning er helt klart å finne her ute på båten! Jeg ble å hoppe over nattdykket i dag også, men fant ut at det ikke var så viktig for meg å få med meg. Er superfornøyd med alt jeg så langt har fått sett, og når solen skinner ovenfra på revene er det kjempefint å dykke rundt og observere. Jeg liker meg under vann om dagen, holder i massevis for min del :)))

    - Nedenfor er det bilder av hvordan det ser ut her på båten

    S Ø N D A G (20.11.16)

    Siste dag i dag, opp en time tidligere, Martins stemme ropte allerede 05:45 med andre ord. Det tok ikke lange stunden før vi var fult påkledd, etter litt brefing, og var under det store hav. Fristet ikke stort å ta på seg en halvtør våtdrakt, men det var ganske så befriende å få seg et ordentlig morgenbad! På morgendykket (06:30) så vi en rar mengde av gigantiske fisker av typen ‘’piratefish’’. De stod i en flokk helt stille og vi fikk tid til å komme virkelig på nært hold. De ser ganske så morsomme ut med deres hvite overleppe, ser ut som de har tenner skikkelig ute på tørk, haha.

    Vi traff på Ingvild og Nikolai på dette dykket, har sett de frem og tilbake på de andre dykkene også, men ble nesten hele runden å dykke sammen. Fikk tatt en lita selfie med oss alle, reisecrewet ordentlig på tur med andre ord. Vi så hai også, samme som sist, Blacktip Reef Shark. Markus kom ganske så nærme den med kameraet før den svømte et stykke unna, morsomt!

    På dykk to, trolig det fineste dykket jeg har hatt i løpet av turen, tok Markus og jeg det veldig rolig og fikk virkelig nytet det ordentlig denne gangen. Vi kom helt innpå hjemmet til en nemogjeng, eller rettere sagt klovnefisker, så fine de er! De bor akkurat i et slikt hjem som det er på disneyklassikeren, gøy! Vi tok en litt annen vei enn resten av gruppen, så vi fikk tittet oss omkring bare oss to, masse fine fisk å se på. I tillegg var solen lav, så det lyste opp på en virkelig fin måte!

    Markus har gjort så mye rart under vann, morsomme og interne ting der jeg skjønner akkurat hva han hadde sagt om vi var på land. Har fått latterkrampe så mange ganger, og under vann er det ikke alltid like lett å håndtere, haha.

    Jeg ble å hoppe over siste dykket i dag. Jeg var virkelig fornøyd med siste dykket, og etter å ha fått igjen varmen så fristet ikke den våte våtdrakten å ta på seg en siste gang. Jeg har sett så mye fint og kult på de 8/11 dykkene i løpet av helgen, og er utrolig fornøyd med alt jeg har fått sett! Havskilpadde var veldig gøy å endelig få sett, på den ordentlige måten! Hai var også veldig gøy, selv om den ikke var så stor, noe som egentlig var veldig greit, haha. Ellers var det morsomt å få sett de tre kjente fiskene fra Nemo filmen, Nemo, Dorry og Triton (svarte, gule og hvite), og ikke minst alle andre rare skapninger som er å finne her ute på det åpne hav.

    Nå er klokken 12:00, lunsj er å få snart, deretter turer vi videre mot land igjen. Jeg har tatt to sjøsykpiller, så håper turen tilbake går bedre enn på vei ut hit. Helgen har vært tipp topp!

    - R E I S E C R E W ^

    S Ø N D A G - K V E L D

    Nå er det straks leggetid, søndagskvelden har inntatt. Vi ble kjørt fra haven og til huset vi skal bo i de neste to nettene, vis airbnb. Kjempefint her, virkelig koselig nabolag, vi klager ikke. Fikk kommet oss en tur på butikken og satt igang et par vask med tøy. Markus og jeg har testet ut badekaret her også, gjorde godt for kroppen med et varmt bad. Har fått litt mat i magen og nå skal den slitne kroppen ta kvelden tenkte jeg. Merker at man har vært tre dager ute på havet, kroppen går å gynger hele tiden, ellers er jeg også litt småkvalm, men det går nok over!

    - HEI HEI RUDOLF ^

    God natt fra Cairns!

    - a s

  • PUBLISERT: 20.11.2016, 12:40
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • 4 KOMMENTARER
  • BUNGALOW BAY - KOALA VILLAGE

  • PUBLISERT: 16.11.2016, 06:21
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • Vi nærmer oss målet, meget nærme med ande ord! Bare en natt igjen i campervanen!

    Vi var innom Magnetic Island. Målet var å få med seg koalabjørn og snorkle etter skilpadder. Det ble dessverre ikke noen skilpadder å se, men jeg fikk holdt en koala, for et nydelig vesen!

    Markus og jeg var innom en liten park kalt "Bungalow Bay". Ble en liten rundtur for å se litt ulike dyr. Vi fikk blant annet holde skilpadde (heldige meg ble tissen på av dette nurket), en liten krokodille, fugl, slange, ulike reptiler og til slutt koalabjørn! Man måtte selvfølgelig betala ekstra for koalaen, så det ble kun jeg som holdt den, men vi fikk så klart begge klappe den.

    Vi ble guidet rundt av en jente ved navn Britney. Utrolig hvor mye hun kunne om disse dyrene. Hun fortalte oss om de ulike historiene til disse dyrene, hvordan noen av de hadde blitt forlatt eller vært i ulykker og derav kommet til parken for å bli reddet.

    Utrolig at denne lille karen er tolv måneder her, og kan bli opptil fem meter lang. Den største krokodillen som er funnet i Australia var hele 7,5 meter lang, veide over et tonn, skummelt ekkelt spør du meg!

    "Shadow" heter denne typen av en kar. Vi fikk et frø hver i munnen og derav fikk vi et lite kyss av han. Eller det så nå sånn ut, han rørte oss faktisk ikke i det hele tatt da han knabbet det lille frøet, morsomt.

    Forelsket meg helt i denne søte damen, tre år. Utrolig at disse dyrene sover 20 timer av døgnet og de fire timene de er våkne spiser de 10% av deres kroppsvekt. For noen dyr haha. Kvisten de spiser får de så utrolig lite næring av, i tillegg til at de ikke drikker noe form for væske, så de orker rett og slett ikke annet. Blir som at vi mennesker skal kun leve på stangselleri hele livet.

    Var en morsom tur, koala var helt klart høydepunktet! For noen herlige skapninger!

    For øyeblikket har vi kommet oss opp til Mission Beach, her har vi stoppet pga resten av reisecrewet skal nemlig hoppe i fallskjerm! De er faktisk å hopper akkurat i dette øyeblikk! Så misunnelig jeg er. Vurderte det sterkt, men med tanke på pris og at jeg gjorde det for litt over ett år siden i Mexico, så valgte jeg å ikke hoppe i dag. Unner de det så mye!

    Vi blir å reise til Cairns når vi er ferdig her med hopp, vaske litt bil og rydde oss klare. I morgen blir det natt i Cairns via Airbnb og fredag tidlig tidlig opp klare for dykking og båt!

    - a s

  • PUBLISERT: 16.11.2016, 06:21
  • KATEGORI: BACKPACKING 2016
  • 1 KOMMENTARER
  • hits